Trysilmalm

Jeg fikk lyst til å skive av et avsnitt fra Haakon Garaasen's bok Trysilmalm (1923).
Et av kapitlene omhandler Ljøsstad Børe.

Dette handler om et kortspill kalt Styrvolt.

......'Og 'n Embrett sat der og smålo og lika seg og 'an Krestoffer svengde venstre handa si i vere og lyste velsigninga både i moro og sinne over 'na Børegubben og 'na Embretten og êle êlvitte.....

Han ruvde stundom litt morsk han Krestoffer. Men i røynda var han ein snild, blislig og triveleg kar. Vi smågutana fekk jamleg både skjellingar og ømse godt av'n. Dei var trivelege flest alle desse gamlekarane.

Han åtte eit sterkt minne, 'an Krestoffer. Han var ein av dei gjævaste forteljarane. Og han heldt seg gladværug og med godt mot. Han fekk tilhelde sitt på det kalde og magre Tannånese. Sleit med tømmerstokken i alle vintrar og baska med 'na magre jorda i alle somrar. Og 'na Ragnhild kjeringa hans gjekk jamsides mannen sin både i tømmerkjøring og anna. Dei greide seg og greide seg etter måten bra.

Det var malm, trysilmalm, i dessa karane kring styrvoltborde, både 'n Børe og 'n Krestoffer. Og 'n Embrett var sein i vendinga men seig i langsøyen, åt lite men røykte mykje sterk skråtobakk og drakk huskleg mykje sterk kaffi. Det laut vera dolle malmranda i 'n Embrett au, utan hadde han ikkje orka ut såpass som han gjorde!'

Kommentar:
Kristoffer er min oldefar.

Fra gammel litteratur

Utdrag fra Magre vilkår av Haakon Garaasen.

.............'Lengre søretter. Til Fiskelaustjønne, framom Hundhøgda til ein ny husmannsplass, Kjønnåsen. Her er det no eit nytt 'ødehemman' på Finnmarka, Trysils finnmark. Her ligg det ein mager sandmo. Eigarmannen, husmannen Ole Kjønnåsen - av ætta hans Ljøstad Børe han med - levde og sleit her alle sine dager. I fjor heldt han aksjon, stengde døra og reiste. Reiste enno lengre nordetter, åt magrare moar og naknare skjer enn desse - -

Det ligg triveligt her i Kjønnåsen. I blide vårar anga her av saftfullt gras kring stuguveggen. Her dreiv 'n Ole, husmannen, med tjørubrenning, og levde her sitt frie villmarksliv, ein hedersmann frå først til sist. Og her ligg Fiskelaustjønne, og er meir som ein sjø. Rundt som eit fugguløge (fugleauga) lig det her og stirer, beint inn i himilen. I alle somrar ligg det og blinkar og blunkar og er eit augo åt sjølve villmarka og med dåm og drag av sjølve villmarka si dulde og løynde sjæl. I dette auga laut skyerne spegla seg på si vandring fram over jorda.'............



Kommentar:
Ole er min oldefar. Han var gift med Brita som kom fra Grossmossbäcken.
Ole og Brita flyttet i 1924.

Ole og Brita

Dette er hentet fra Trysilboka bind 5, fritt gjenfortalt.

Kjernåsen kaltes bruket som Ole og Brita ryddet og bygde. Ole fortalte engang at han hadde hatt tilsammen 11 dagers skole, men likevel var leseferdighetene hans like god som noen annens, men skrivinga fikk han aldri skikkelig tak på.
På Kjernåsen bygde de ei stugu med bu ved siden av og vinterfjøs. Sommerfjøs bygde de i nørste enden av skigarden.
Utenfor skigarden hadde de grop (jordkjeller). Ole brente tjære og solgte.

En gang Brita var på handøetur fik hun seg en forskrekkelse; hun sa til mannen sin at nå hadde hun sett puken sjøl. " Det var en kar på to hjul, og hjula sto ikke jamsides, men etter hverandre."

Fars fortelling om Ole og Brita

Min far var som smågutt på Kjernåsen hos sine besteforeldre på besøk.
Om dette har han fortalt at det var steder ute langs skigarden han ikke fikk lov å leke.
Når Ole kom hjem om kvelden gikk han seg en tur langs skigarden med en strisekk under armen.
Når Brita senere skulle til fjøset fikk han ikke være med. En gang snek han seg allikevel ut og så sin bestemor holdt på med 'noe' i bua. I en krok, innhuk, bak peisen, hang det kjøtt, lange smale remser.
Far fortalte at på Kjønnåsen var det bestandig kjøtt.

I voksen alder har han tenkt ut at langs skigarden var det "snurru'r", og kjøttet var hare og fugl.

Ingeborg Henriksdatter f.1720

"Ingeborgsteinen ligger et stykke ovenfor bebyggelsen i Gravberget. Den har fått navn etter Ingeborg Henriksdatter, som bodde der i det selvlagede huset sitt - nogen stokker reist foran skråkanten på steinen. Ingeborg hadde flere barn og 28/3 1742 møtte hun for retten for å forklare sig om barnefaren - en gift mann i Gravberget. Tilslutt blev Ingeborg fordrevet av konene i Gravberget, og hun bygde sig nytt hus under en lignende stein som nu er sprengt og brukt i haldammen." (Våler bygdebok)

Ingeborgsteinen nr 2
De som har vandret Finnskogleden nordover fra Gravberget har sikkert vært innom Ingeborgsteinen. Her bodde Ingeborg Hendriksdatter vinteren 1741 - 1742 og fødte en sønn. Etter at hun ble dømt til å flytte fra steinen forteller folkeminnet i Gravberget at hun flyttet
til en ny stein nær Haldammen. Bildet viser denne steinen, eller rettere sagt det som er igjen av
den, da mye ble brukt til steinblokker da Haldammen ble modernisert tidlig
på 1920-tallet. Du finner steinen 3-400 meter fra Haldammen langs veien mot Haltorpet.
Fra ei stor furu med gul merking på høyre side er steinen godt synlig.

"Rådelsbråten
Ca 16 km nord for Gravberget, helt på grensa til Sverige ligger Rådelsbråten.
Lidjans-Erik og broren Daniel ryddet hver sitt bosted der omkring 1789. Moren deres var Ingeborg Henriksdatter i Gravberget. Erik og Daniel vokste op under slike forhold at de vennet sig til å tåle slit og sakn. I Bråtån var det nok avsides og gruvsamt å slå sig til, veiløst som det var dit bort både vinter og sommer; men her var fritt og vidt, så her kunne nok et par hardhauser finne livberging for sig og sine."(Våler bygdebok)

Raatikainens sølvskatter i Rotberget på Hof Finnskog

Det er naturskjønt i Rotberget på Hof Finnskog. Det rolige, harmoniske landskapet skjenker rastløse og oppjagede sjeler fred, og den som legger sine sommerlige streiftog hit inn, angrer ikke på det. I vår tid er det ofte vanlig at folk drar til utlandet i sommerferien, men jeg tviler på om ferieturer utenlands gir mere hvile for spente nerver enn å koble av dypt inne på finnskogene.

- I Rotberget lever det mange gamle sagn og fortellinger på folkemunne. Finneinnvandrerne slo seg tidlig ned her, brendte sin bråte og sådde sin rug i asken. I Rotbergsjøen var det rikelig med fisk og villt skortet det heller ikke på i skogene. En av de første som slo seg ned i Rotberget hette Tannelli Raatikainen. Raatikainen ryddet seg først hjem på en holme ute i Rotbergsjøen, men flyttet senere opp i åsen der Rotbergsgårdene ligger i dag.

- Men så lenge fikk ikke Raatikainen holde til i Rotberget, krig og vonde tider truet. Nybråttsmannen i Rotberget var dragon i 'Finska rytteriet' og han kom med i 'trettiårskrigen.' Han var med i mange store slag ute i Europa og blei til slutt tatt til fange av fienden. Fremtiden så slett ikke lys ut for Tannelli Raatikainen. Sammen med noen finske våpenbrødre blei han innsatt i en mørk celle i et kloster, blei torturert og fikk lite med mat. En bøddel i klosteret svidde til og med av øret av Raatikainen med en glotang.

- Men 'Finska rytteriet' var dyktige krigere, de befridde Raatikainen og hans fangekamerater. Nå ropte de på hevn, bøddelene skulle få svi. I sin opphissede stemning ranet og stjal de hvor de kom.

- Raatikainen kom hjem til lia ovenfor Rotbergsjøen, og han hadde mye gods og gull med seg. Raatikainen var en holden mann.Men denne tiden var vanskelig på finnskogene, røvere herjet og spredde skrekk omkring seg. De skattene som Raatikainen hadde med seg fra krigen ute i Europa måtte gjemmes vekk slik at ingen skulle få fatt i dem.

- Det gikk mange år, og Raatikainen, dragonen fra 'Finska rytteriet', døde en vår. Men han fortalte ikke til sine etterkommere hvor han hadde gjemt de verdifulle skattene, den hemmeligheten gikk i graven med finngubben.

Den som fant av Raatikainens skatter var Wilhelm Anderesen i Rotberget. Han drev og skulle bryte åker og skulle fjerne en diger steinrøys. Og der inne i røysa fant Anderesen tre flotte sølvskjeer. Når de så nøyere etter fant man Pavens merke på skjeene. Mye mulig har de hørt til i klosteret der Raatikainen fikk fjernet ene øret.

- Det er helt sikkert at flere slike skatter ligger gjemt på Rotbergskogen, men hvor vet ingen. Mange har lett, men bare Wilhelm Andersen har funnet noe.
(Bjørn Frang; Finnbygden 1969:3. - s. 12)

En fugl.....

.og jeg trodde det var en spurv.......mens det visstnok er en pilfink......

Sensor rens

Passende utstyr til sensorrens på speilreflekskamera?

Snart mai..........

Så er april snart forbi......en måned jeg både liker og misliker........

Gudhem kloster ruiner

Litt av fuglelivet ved Hornborgasjön

Litt action

Vi var ute og spiste i går kveld og på vei tilbake til hotellet, opplevde vi en brannutrykning. Da første brannbilen passerte fleipet vi med at hotellet brant. Men - bilen svingte inn den gata hotellet lå...... Brannbil nr to svingte også inn i samme gate......og vi så den stoppet foran hotellet.......!!

Tilsammen var det 5 utrykningskjøretøy som stod og blinket.........og hotellet var evakuert......

Brann?,,,,,,,,nei......var bare røykutvikling fra en lampe på et rom...........(ikke på det rommet jeg skulle sove!!)

Disse dagene .........

....som kommer og forsvinner i full fart. Jeg jobber, spiser, sover......og....og......og....

I går kveld var jeg en kjapp tur til Hamar med en ung mann vestfra. Han hadde glattkjøringskurs for tyngre kjøretøyer på Trafikksenteret og for å komme seg hjem, måtte han rekke tog på Hamar kl.22.
Det var veldig kjekt å treffe igjen denne unge 'slektningen' etter flere år.....
Ettermiddag og kveld i dag......tja........ vært mere enn nok å gjøre......
Helga blir vel datafritt, men forhåpentligvis ikke fotofritt.......

De forunderlige vanndråpene