Tåke............

Av og til føler det som om jeg går i tåka og ikke finner fram.

Jeg blir veldig fort trøtt og sliten.

.At jeg må forholde meg til det som til enhver tid skjer på jobben, kan jeg leve med, men når andre, på min fritid, gjør avtaler som jeg holder av ren skjær høflighet, de avtalene stjeler altfor mye energi!

Hver gang ender det opp med at jeg 'fjerner' meg fra disse menneskene. Kanskje dumt, men fakta!

Når jeg med en 40% sykmelding, arbeider 4,5 tpr dag/5 dager pr uke i stedet for 3 hele dager pr uke, så har det sin årsak. Jeg ønsker å ha litt energi til overs når jeg e rferdig på jobb. Fritiden blir nøye planlagt utfra veksling mellom aktivitet og mulighet for hvile.

Jeg vet at etter dager med lite hvile, så fungerer jeg ikke så bra.......

Jeg vet at jeg hele tiden har valgmuligheter.

Jeg kan begynne å sette enda flere grenser mot omverdenen?

Oppi alt dette gjør det innmari godt å møte folk som gir meg en god, spontan klem og sier det e rgodt å se meg. Det er utrolig godt å ha venner som hører på stemmen min, hvordan jeg har det og setter ord på det - også i telefonen.

Jeg vet så inderlig godt hva jeg ønsker å bruke fritiden min til!

Dette blir visst mye vas og tåkesnakk.

Jeg selv vet hva jeg forsøker å si, og gir egentlig fullstendig blaffen i hvordan det tolkes, av den som måtte lese dette.

Enkelte mennesker stresser meg utrolig mye og gir meg angina. Å bare kjøre bil i mange timer, gir meg ikke angina .På jobb har jeg mulighet til å styre unna, når jeg oppdager at det er situasjoner som gir meg angina. Hvorfor skal det være så mye verre i privatlivet?

Jeg skjønner mere og mere av hva mine barn har satt ord på i mange år!

Kanskje finner jeg et annet sted og omformulerer alt dette en annen dag?