Far

Far

Jeg ser deg, far, så titt jeg vil,

slik du stod og gikk. -

De samme trekk og minespill

og samme gode blikk.

Jeg ser deg i de klær du bar -

i samme sko og hatt -

og minnes det som engang var

men aldri kommer att.

Skjønt slike minner gjør meg sår

så er de kjære lell -

som når jeg ser du går og sår

en vakker maikveld.

Og solvarm sommerdag, du far,

med rive eller ljå -

jeg ser deg tydelig - som du tar

en røyk og puster på.

Jeg ser deg slik du gikk og sleit

med gardens styr og stell -

jeg ser deg dra på krøtterleit

i fredfull sommerkveld.

Skjønt tåren gjør meg nesten blind

så kan jeg tydelig sjå

du lokker att den gamle grind

og legger kroken på.

Jeg ser deg bryne øksa di

og ser du drar på knog. -

Jeg ser deg borti dal og li

i frossen. snøtong skog.

Jeg ser deg ved en nying nå,

du fyller kjel'n med snø. -

Så ser jeg, far, jeg ser deg stå

og tine frossent brø'.

I snøen bortafor deg står

den gamle neverkont

som fulgte deg så mange år

i både godt og vondt.

Jeg ser deg. far. så titt jeg vil,

slik som du stod og gikk .-

De samme trekk og minespill

og samme gode blikk.

Martin Vestlien